Hr. Hagbart stod paa Vindebro
og stirred i Gravens Vand,
som Solen sank og Engens Dunst
stod over det grønne Land.
Det Vand i Graven var saa blankt,
der saa han i à?jne to,
som op mod hans og tæt ved hans
saa frydefuldt til ham lo.
Hr. Hagbart løfted sin stærke Arm,
imens han stirrende stod,
og trykkede sagte en Kind mod sin
og smiled to à?jne imod.
'Se,' hviskede han, 'der nede vi staar
malet paa Himmelens Blaa,
som var vi to Engle, der trygt hos Gud
paa to, som de elskede, saa.
Og her vi staar, med Kind imod Kind,
kan føle det varme Blod,
og ser paa de to, som skued vi ind
til Englene for Guds Fod!'
Da drømte sig ind de Skove
i Nattens puslende Fred,
da drømte Hr. Hagbart sin Lykke
dybt ind i Guds Evighed.
Juli
Viggo Stuckenberg
(1)
Poem topics: , Print This Poem , Rhyme Scheme
Submit Spanish Translation
Submit German Translation
Submit French Translation
Write your comment about Juli poem by Viggo Stuckenberg
Best Poems of Viggo Stuckenberg